Hvor mye bør du spare hver måned?
Kort svar: En vanlig tommelfingerregel er å spare 10–20 % av det du får utbetalt hver måned. Er det for mye akkurat nå, kan du starte med et mindre fast beløp – gjerne 3–5 % – og øke litt hver gang inntekten går opp. Det viktigste er å spare jevnt, ikke det nøyaktige tallet.
De korte tommelfingerreglene
Det finnes ikke ett riktig beløp, fordi husleie, gjeld, familie og inntekt er svært forskjellig fra person til person. Likevel er noen retningslinjer mye brukt:
- 10–20 % av utbetalt lønn. Det vanligste målet. 10 % er en god start, 20 % bygger opp sparepengene raskt.
- 50/30/20-regelen. Bruk rundt 50 % av utbetalt lønn på det du må ha (bolig, mat, regninger), 30 % på det du har lyst på, og sett av 20 % til sparing og nedbetaling av gjeld. Regelen ble gjort kjent av Elizabeth Warren og Amelia Warren Tyagi i boken All Your Worth.
- Buffer først. Mange sikter mot tre til seks måneders nødvendige utgifter på en egen bufferkonto før de sparer til andre mål. Da blir en ødelagt PC eller en bilreparasjon en irritasjon i stedet for en krise.
Se på dette som utgangspunkt, ikke regler. Har du dyr gjeld, lønner det seg ofte å betale ned den først.
Hva er sparerate – og hvordan regner du den ut?
Spareraten er hvor stor del av utbetalt lønn (netto) du setter av. Den er et bedre mål enn et fast beløp, fordi den vokser med deg når inntekten endrer seg.
Sparerate = beløp spart ÷ utbetalt lønn × 100
| Utbetalt lønn per måned | Spart per måned | Sparerate |
|---|---|---|
| 25 000 kr | 1 250 kr | 5 % |
| 30 000 kr | 3 000 kr | 10 % |
| 35 000 kr | 5 250 kr | 15 % |
| 40 000 kr | 8 000 kr | 20 % |
Ta med alt du bevisst setter av: overføringer til sparekonto, penger til et mål som ferie eller bil, og ekstra innbetalinger på boliglånet hvis du regner dem som sparing.
Slik finner du riktig beløp for deg
- Se på de tre siste månedene. Hva kom inn, hva gikk ut, og hva ble igjen? Det er ditt realistiske utgangspunkt.
- Velg en prosent, ikke bare et beløp. Klarer du 2 000 kr av 30 000 kr, er spareraten din rundt 7 %. Skriv den ned.
- Spar først, bruk resten. Sett opp en fast overføring på lønningsdagen. Penger som aldri havner på brukskontoen, er mye lettere å la være.
- Gi pengene en jobb. «Spare mer» er vagt. «18 000 kr til en tur i juni» forteller deg nøyaktig hvor mye du må sette av hver uke.
- Øk spareraten litt om gangen. Hver gang du får lønnsøkning, kan du øke sparingen med en del av den – for eksempel halvparten. Du får beholde noe av det ekstra og merker knapt resten.
Eksempel: fra mål til månedlig beløp
Si at du vil ha 18 000 kr til sommerferien, og at det er åtte måneder til. Del målet på tiden du har: 18 000 kr ÷ 8 = 2 250 kr i måneden, eller rundt 520 kr i uken. Er det for mye, kan du flytte fristen, senke målet eller finne differansen et sted i budsjettet – men nå bestemmer du med ekte tall.
Hva om du ikke klarer å spare noe akkurat nå?
Noen måneder blir det rett og slett ingenting igjen, og det er vanlig – særlig tidlig i arbeidslivet, etter en flytting eller med små barn. Noen grep hjelper likevel:
- Start veldig smått. 100 kr i uken blir 5 200 kr på et år. Vanen betyr mer enn beløpet, og det er mye lettere å øke en sparerate enn å starte en.
- Finn én lekkasje. Gå gjennom forrige måneds kontoutskrift og se etter abonnementer du ikke bruker, gebyrer eller faste kjøp du ikke ville savnet. Ett oppsagt abonnement kan bli din første faste overføring.
- Spar uventede penger. Penger tilbake på skatten, en gave eller en bonus er en sjanse til å bygge buffer uten å endre budsjettet. Prøv å sette av minst halvparten.
- Lag planen likevel. Når du vet hva du skal spare til når det løsner, er det mye mer sannsynlig at du faktisk kommer i gang.
Egne mål, egne potter
Én stor sparekonto gjør det vanskelig å se hva pengene skal brukes til. Når du deler dem opp i mål, blir hvert mål konkret:
- Buffer: penger du ikke rører, til det uventede – lett tilgjengelig, men ikke på brukskontoen.
- Kortsiktige mål: ferie, ny telefon eller julegaver de neste månedene eller årene.
- Langsiktige mål: egenkapital til bolig, bil eller andre ting lenger frem.
Mange banker lar deg opprette flere sparekontoer gratis. Selv om du har alt på én konto, viser det hvor nær du er hvert mål når du følger dem hver for seg – og feriepengene går ikke stille og rolig med til en ødelagt vaskemaskin.
Vanlige feil du bør unngå
- Å spare «det som blir igjen» på slutten av måneden. Det blir sjelden noe igjen. Å flytte pengene på lønningsdagen fungerer mye bedre.
- Å sette et for ambisiøst mål. Hopper du fra 0 til 25 %, slutter det ofte etter to måneder. En sparerate du holder, slår en du gir opp.
- Å glemme uregelmessige utgifter. Bilforsikring, bursdager og tannlegen kommer hvert år. Setter du av litt til dem hver måned, spiser de ikke opp sparepengene.
- Å bare se på saldoen. En voksende saldo er fint, men spareraten forteller deg om vanene dine faktisk blir bedre.
Små vaner som hjelper
- Prøv en spareutfordring. 52-ukersutfordringen (spar 10 kr første uke, 20 kr andre uke og så videre) blir 13 780 kr på et år, uten at det kjennes tungt i starten.
- Feir milepælene. Det er motiverende å se et mål gå fra 25 % til 50 %. Følg med et sted du faktisk ser.
- Sjekk inn én gang i måneden. Fem minutter holder: nådde du spareraten din, og må noe justeres?
Denne guiden er generell informasjon, ikke økonomisk rådgivning. Din egen situasjon – gjeld, inntekt, familie og regler der du bor – avgjør hva som er riktig for deg.
